En stekhet søndags ettermiddag, midt i august 1918, satt en gjeng med gutter nede på Utstillingsplassen. Så varmt var det at ingen gadd å tenke særlig hardt på noen ting.
Da slo det plutselig ned i en av dem: "Skal vi ikke kjøpe en fotball og begynne for oss sjøl ?"
Guttegjengen hadde lenge vært "ball-gutter" når de andre lagene trente, men hvorfor ikke starte en egen klubb ?
Oddvar Malman forteller fra de første dagene: "Vi var lei av å være ballhentere for de to andre klubbene i byen. Briskebyånden hadde allerede gjort seg gjeldene, og så var det akkurat 11 av oss. Et par dager etter kom to til, så vi regner lissom at det var 13 medlemmer i Freidig fra begynnelsen av"
Det største problemet med å komme igang var å skaffe den nødvendige kapital for innkjøp av en fotball. Det ble med en gang bestemt at laget ikke skulle ha mer enn 13 spillere, og da bare slike som kunne betale sin part i ballen. Guttene fikk samlet sammen kr. 1,67, og dermed kunne man gå til anskaffelse av en fotball.
Til å begynne med ble både medlemsmøter og generalforsamlinger holdt under åpen himmel. Ikke skjelden ble hissige debatter avbrutt for å jage uønskede personer utenfor hørevidde.
Medlemstallet økte jevn (må så tidlig bort ifra bestemmelsen om kun 13 medlemmer), men forholdene var ikke større enn at formann og kassereren hadde protokoll og regnskap i hodet.
Før Freidig ble tatt opp i kretsen, ble det tilfeldig med kamper. I "Trysilgutten" hadde man en god forbindelse og det ble flere hyggelige turer dit og til Nybergsund.
Andre klubber man hadde god kontakt med var Solvang, Hjellum, Ådalsbruk, Ottestad og Tangen. Mot slutten av 20-årene ble det også kamper mot Brumunddal, Trysil og Hoff.
I 1926 søkte Freidig om opptak i kretsen, men søknaden ble avslått. Så når styret foreslo å søke på nytt, i 1927, ble det hete diskusjoner på generalforsamlingen. Det var mange der som mente at man ikke burde "krype" for kretsen ved å søke på nytt. De som var usikre ble imidlertid overtalt, og generalforsamlingen bestemte at man skulle forsøke på nytt.
Så den 03.12.1927, på Grand Hotell i Hamar, ble søknaden godkjent av Hamar og Omegns Fotballkrets. Da det allerede var en klubb som var registrert med navnet Freidig, måtte man skifte navn og valget falt naturlig nok på Briskeby Fotballag. (BFL)
Som debutant i kretsen var lagets innsats imøtesett med interesse og spenning. Kampene gikk over all forventning. Riktignok tapte man kretsmesterskapet til Vardal med 2-4, men rykket likevel opp i B-klassen etter 4-3 mot Moelven og 9-1 mot Bøverbru.
"Ja, jeg husker den kampen mot Bøverbru", sier Godthard Hagen. "Vi reiste over Mjøsa i åpen motorbåt. Det var slutten av oktober, og det snødde tett. Etter kampen var vi så stive at vi ikke klarte å ta av oss drakter og sko uten hjelp"
I 1929 spilte Freidig om avdelingsmesterskapet i klasse B. Dette endte med 3-2 seier over Vang, men tap 1-3 for Vardal.
Året etter, i 1930, spilte BFL seg opp i A-klassen. Etter 12 seiere, 2 uavgjort og 3 tap, ble det kvalifiseringskamp mot dårligste lag i A-klassen; Fram Brumunddal, som endte med seier. Dette året ble BFL også kretsmester etter seier over "Lyn".
Deretter gikk det litt opp og ned. Mens det var varierende resultater for A-laget, hadde de yngre en fin stigning. Marius Bakkerud nedla i denne tiden et meget godt arbeid for guttene.
De første årene var strevsomme både med hensyn til økonomi og treningsforhold, det hele lå på et primitivt stadium. Vinteren ble på denne tiden nyttet til enkelte hopp- og langrennskonkurranser, som hovedsakelig hadde til hensikt å holde formen for sommerens fotball.
I 1938 hadde laget en Østerisk trener på besøk i juli, dette falt ikke heldig ut. Året etter var engelskmannen A.W. Smith 2 mnd. på Hamar, dette var en fult ut kvalifisert mann som ble meget populær i laget.
Publisert 09.03.2009