I fantastisk sommervær på kunstgresset ved Åråsen, var bortelaget dvaske før pause. Lillestrøm scoret tre ganger og bortebeina gikk sakte og sjelden i flokk.

Hjemmelaget var langt kvikkere enn forrige gang lagene møttes og humøret hos gjestene sank faretruende i takt med baklengsmålene. 

Likevel reduserte Kamma to ganger før pause ved Kim og Ahmed, og i drikkepausa halvveis var beskjeden fra trener og spillere tydelig: Dersom vi skal vinne slike kamper, må vi oppmuntre hverandre og sørge for at vi som lag sørger for å bli bedre. Å bidra positivt i medgang er lett, langt vanskeligere i motgang.

To av i alt 10 nøkkelspillere i denne kampen, Ahmed og Øyvind, brukte pausa til å snakke sammen om hvordan de kunne spille hverandre gode. 20 sekunder etter pause gjorde de hva de snakket om, kombinerte flott og Øyvind trillet inn utlikningen.

Kunne det gå likevel?

Lagene jaget begge ledermålet, og da HamKam begynte å se sterkest ut, scoret LSK og tok ledelsen nok en gang.

Men hva skjer?

Kamma og Tommy utlikner like etter og når armbåndsuret til dommeren nærmer seg 13:07 - han ga nemlig beskjed ved avspark etter pause at omgangen skulle blåses av nøyaktig sju minutter over klokka 13 - danset Øyvind seg fram på høyrekanten, driblet et par gule før skuddet hans gikk via en uheldig LSK-forsvarer og i mål.

Kamma hadde snudd 0-3 og 3-4 og vunnet 5-4!

For en gjeng med flotte typer. Og jubelen etter kampen var ekte, høylydt og taktfast.

Keeper-Kjell, Aleks og Kim muret igjen bakover etter en litt tung start. Jørgen, Ahmed, Øyvind og Tommy viste nok en gang at de orker mer enn mange av lagene vi møter. Også når kampene skal avgjøres.

Jentene på topp, Rebecka og Merete ergrer seg over at de ikke er giftige nok foran mål, men det er kun snakk om tid før scoringene kommer igjen. I idrett får de som prøver ofte nok betalt. Da ligger jentene våre godt an.

Og vi har selvsagt ikke glemt debutant Peter. Han rakk en trening før han ble kastet inn mot LSK. Så langt er Peter ubeseiret som Kamma-spiller.

Selv om resultatet og poengene gleder masse, var spillerne nesten enda mer opptatt av LSK-spillerne sin forklaring på hvorfor poengene ble med bussen hjem til Hamar.

- Flere av spillere på LSK kommenterte at vi snakket positivt til hverandre og at vi var flinke til å hjelpe hverandre, fortalte Aleks under pizza-middagen etter dysten.

Og det var akkurat slik spillerne ble enige om å gjøre i pausa. At grønnbuksene i tillegg til å bli enige om det, faktisk gjorde det - og vant i tillegg - ja, det viser at spillerne i grønt og hvitt er i ferd med å bli kjent med den fantastiske følelsen av å spille på et lag hvor alle drar i samme retning.

For når alt kommer til alt - det er jo derfor så mange av oss elsker sporten og opplevelsene rundt fotball. Begrepet lagseier høres kanskje litt lite sexy ut, men det er ingenting som gjør så mye med ei spillergruppe.

Trener-Kai