Dette skal på ingen måter handle om meg, men litt bakgrunn må likevel til for å sette turneringen i historisk Kamma-perspektiv:
* Jeg var en liten pjokk med rød østerdalslue da HamKam for første gang rykket opp på øverste nivå i 1969 og herjet tidlig på 70-tallet.
* Kristian Kakken Finborud har gitt meg gode råd som ung gutt og fotballspiller.
* Jeg merker fortsatt glede og respekt da John L. Hansen besøker Briskeby.
* Jeg stod foran stadion-uret og så ingenting da publikumsrekorden på Briskeby ble satt mot LSK i 1976.
* Jeg stod foran Solo-reklamen mot Vangsvegen og så alt da Bjørn Vidar Fossum sendte Kamma opp på streffespark i 1978.
* Jeg spilte da Kamma rykket opp i 1985, da Kamma rykket ned i 1987 og da Kamma rykket opp i 1991.
* Jeg har spilt - og tapt - de to siste cup-semifinalene Kamma har kvalifisert seg til.
* Jeg stod på Østre torg da gutta kom hjem etter opprykks kampen mot Alta i 2004.

Og jeg setter landsturneringen for gatelag helt der oppe på min liste. Hvordan er det mulig?

Sportslig har det utvilsomt være større opplevelser, men aldri har jeg vært med på en turnering som har gjort med stoltere av klubben min.

Hele klubben stlte opp da turneringen skulle gjennomføres, både fordi klubben min har valgt å ta et sterkere samfunnsansvar, men også fordi Gatelaget er en del av klubben veldig mange er stolte av.

Og responsen fra alle deltakende lag var formidabel. Det fantastiske teamet med frivillige smilte, snakket og lyttet til våre gjester - uten stopp i to dager. Og spillere og ledere fra alle lag smilte, snakket og lyttet tilbake. I to dager.

De frivillige var imponert over alle som gjestet Briskeby, og lagene var like imponerte over de frivillige. For meg var varmen mellom spillere og frivillige et desidert høydepunkt. Når mine to lidenskaper - HamKam og Gatelagene - møtes på en slik måte, kan ikke livet bli stort vakrere.

I tillegg til klubbens utmerkede frivillig-apparat, er vi på Gatelaget avhengig av andre gode hjelpere. Tor-Ole Kirknes på KIWI Ridabu er helt rå. Denne gangen mobiliserte han hele KIWI Innlandet, som bak grillen løftet matserveringen opp på et skyhøyt nivå. 

Kjeldstad Bakeri klinket til med 100 HamKam-brød, pluss hamburgerbrød til grillfesten, Freske Fraspark leverte alt vi trengte - til avtalt tid - mens Scandic Hotell på Hamar var stedet alle involverte lag overnattet og gjennomførte en smakfull og flott bankett. Orkla leverte som vanlig sine kvalitetsprodukter og dommerne under turneringen smilte bredt, så godt og hørte ganske dårlig. Akkurat slik dommere skal gjøre.

Turneringens desiderte høydepunkt var likevel da vår egen Aleksander fikk utdelt Orkla-prisen 2019, for å være et inspirerende og motiverende forbilde for alle som spiller gatefotball. Han fortalte sin usminkede historie til både minister, ordfører, varaordfører og media, på en slik måte bare Aleks kan. Dønn ærlig, beintøff og framtidsrettet, hvor fokuset var at fotball på Gatelagene kan være avgjørende i enkelte spilleres liv. 

Og det er jo derfor vi holder på med Gatefotball - skape rusfrie timer og sørge for at flest mulig blir den beste utgaven av seg selv. I tillegg fikk alle se klubben min, HamKam, fra sin aller beste side i løpet av disse to perfekte dagene. 

Sportslig var turneringen kanskje den tøffeste HamKam har deltatt i, hvor nivået på enkelte lag begynner å bli veldig høyt. Fredrikstad vant til slutt A-sluttspillet, mens HamKam vant tre og tapte tre kamper i løpet av to hektiske dager. Resultatet er omtrent fasiten på hvor vertene ligger i forhold til resten: dårligere enn de aller beste, helt på høyde med resten.

Disse spilte for Kamma: Kjell, Aleks, Kim, Daffy, Eliaz, Peter, Toyi, Jørgen, Taleb, Ayman, Morten, Daniel og Pål.

Takk til alle involverte og alle gjester. Dere bidro alle til en fantastisk fotballfest!

Turneringsleder-Kai