Laget fra Oslo vest kunne by på øsende regnvær, såpeglatt føre og hard motstand. Kun en praktfull opphenting berget et søkkvått Hamar-lag fra å tape.

Hjemmelaget startet utvilsomt best, og midtveis i første omgang hadde Enga hamret inn fire kasser bak keeper-Kjell. Humøret sank hos gjestene og den ganske ferske Aleksander sukket tungt da han tok noen minutters hvile på sidelinjen.

- Hvor mye taper vi, spurte han sin paraply-holdende trener.

- Vi kommer ikke til å tape, slo den samme treneren fast, uten at han i nevneverdig grad klarte å si det med særlig overbevisning.

- Leder ikke Vålerenga 4-1 a? Oppsummeringen til Aleksander var realistisk og pinlig korrekt.

Han så med andre ord liten grunn til å ta dele den selvutnevnte managerens optimisme.

- Det er stor forskjell på å ligge under og tape, påstod sjefen og ante ikke at han til slutt fikk rett.

Gjestene fra Hamar reiste seg nemlig. Toyj hadde tidlig i kampen dæljet inn 1-1, men den store forandringen kom på 1-4. Først kranglet Peter inn den første reduseringen, for China bredsidet inn 3-4 etter kampens klart fineste HamKam-angrep.

Med 3-4 til pause var plutselig alt mulig, og opphentingen var et faktum da Jørgen tok rennafart på et frispark fra distanse. Treffet var klokkerent og ballen boret seg inn i det lengste hjørnet. Iblant er fotball rørende vakker.

4-4 og livet smilte igjen for gjestene.

Nå skal det sies at vertene var ufattelig nære å avgjøre kampen etter dette, men heroisk innsats på egen mål-linje og en svært vennligsinnet tverrligger sørget for at HamKam fortsatt nekter å tape mot Vålerenga. Og for alle oss som er glade i HamKam, vet vi at poeng mot Oslo-laget aldri blir feil.

Ikke en gang mot et VIF-lag som kun består av hyggelige og glade spillere og ledere. Det er noe eget å spille mot VIF.

Om vi skal være dønn ærlige leverte ikke HamKam sin beste kamp for året. Langt i fra, men å ta med seg et poeng hjem er noe vi jubler for. At debutantene Jan Marius og China begge spilte en god kamp, er også noe vi fryder oss over. Tenk hvor gode da kan bli med mer enn ei trening med laget før de ble kastet ut i kamp.

Som vanlig reiste gjengen trygt og sikkert med bil fra AVIS - og turen ble heller ikke mindre vellykket av at Terje L. Skundberg Transport AS for noen dager siden tok en telefon til laget og ga beskjed om at hans firma ønsket å betalte både denne bussturen og det avsluttende turen til Skien og møtet med ODD senere i høst.

Slike telefoner betyr mye for spillerne på laget.

Disse nektet å tape for VIF: Kjell, Kim, Aleksander, Jan Marius, Øyvind, Peter, Abdallah, Toyi, Jørgen og China.

Trener-Kai