Jo takk, Gatelaget har det etter forholdene fint

Å være en del av Gatelaget i HamKam har vært en forutsigbar glede for ganske mange fram til forholdsvis nylig. Nå får selvsagt heller ikke gatelaget i HamKam lov til å trene sammen, og det er nå vi får testet oss som både gruppe og lagkamerater.

Jeg skriver en status for Gatelaget rett og slett fordi veldig mange av de jeg er i kontakt med i disse dager spør direkte: Hvordan går det med spillerne på Gatelaget i disse coronatider?

La meg starte med at det er altfor tidlig å slå fast at det har gått bra med HamKam og spillerne på Gatelaget. Til det har krisa ikke vart lenge nok.

Men som resten av samfunnet vet også vi i HamKam mer om hvordan denne perioden påvirker oss som gruppe etter at vi ikke har sett hverandre siden 10. mars.

Det som slår meg som trener er følgende: de fleste av spillerne på gatelaget har vært ute ei tøff vinternatt tidligere. Som gruppe er de vant til å håndtere ting, episoder og perioder som trolig er langt tøffere enn det vi alle opplever nå. Det er derfor veldig rolige og reflekterte spillere som svarer på telefonen når noen rundt laget ringer. Det de fleste er opptatt av er hvordan andre på laget har det. Medspillere de kanskje frykter ikke har godt av en periode med isolasjon og trolig ensomhet.

Heldigvis er svaret at det - fram til nå - går veldig fint med de aller fleste. Noen sliter selvfølgelig, men slik er jo dessverre også hverdagen på Gatelaget. 

For å opprettholde kontakt og aktivitet har spillerne tatt i bruk lagets møteplass på sosiale medier og det er fint å se hvor mye som blir delt der, hvor rause spillerne er med hverandre og hvor mye enkelte gir av seg selv til lagkameratene. 

Jeg vet det kan virke langt fra terping på innside-pasninger til opplesing av dikt av keeper-Kjell, men på gatelaget ønsker vi at flest mulig finner sin egen rolle, blir trygg på seg selv, styrker sjøltilliten og eksponerer seg for stadig nye ting. Da kan et dikt bli minst like vakkert som en kattemyk redning nede ved stolperota.

Eller da Rolf, sist sett i en grusom hodeduell i Østfoldhallen, plutselig legger ut en videohilsen til lagkameratene sine, uten krykker og gips, på en spasertur i Hamar. Fortsatt smertefullt, men han er oppe og går igjen. Halleluja!

For ikke å glemme både ulike quizer, hilsninger, egenaktivitet, humor, hjemmeskole og lenker. 

Alt dette gjør at jeg som trener våger å si at Gatelaget har det vanskelig, men likevel ganske bra i disse tøffe tider. Vi er forberedt på at det kan bli en stund til vi kan møtes på fotballbanen igjen, men at vi SKAL tilbake på banen.

I mellomtiden kjenner mange på at vi savner hverandre, vi savner fotball, fellesskapet, garderoben og HamKam. Og å kjenne på savn har jo de fleste ganske godt av.

Det er akkurat nå vi alle kan kjenne på hvor viktig fotballen faktisk er for hver og en av oss. 

Jeg tror Gatelagene i hele landet kommer tilbake enda sterkere etter at vi har vunnet kampen også. Det skal mer til enn en virus for å knekke de tøffeste fotballspillerne i verden!

Trener-Kai

Annonse fra Obos-ligaen: