Kamma har aldri hatt et bedre lag

Gatelaget ble nummer fire i årets siste landsturnering (!) og avsluttet sesongen på en formidabel måned. Men det skjedde selvsagt ikke uten dramatikk, men Kamma-spillerne viste kvalitet på og ikke minst utenfor banen.

Høsten har vært krevende for spillerne på gatelaget vårt. Den siste halvdelen av seriespillet har vi vært det aller svakeste laget på Østlandet, som isolert sett ikke er noen katastrofe. Verre var det at humøret i gruppa begynte å dale, forståelig nok. Å reise seks-sju timer med buss for å få bank annenhver uke er utfordring få orker over tid.

Heldigvis har vi klart å beholde stammen med Kjell, Kim, Aleksander, Pål, Rune, David og Peter, som nærmest på egenhånd har sørget for at serien ble gjennomført uten avlyste Kamma-kamper. Det er en prestasjon som er minst like imponerende som turneringen i Østfoldhallen.

I ukene etter serien avsluttet har det dukket opp nye ansikter på trening, som har blitt perfekt tatt imot av gutta som alltid er på plass, og i løpet av ganske kort tid har ting blitt veldig mye bedre. Såpass bra at vi hadde et lite håp om å vinne noen kamper under turneringen, siden vi havnet i ei gruppe hvor vi på en god dag kan være like gode som tre av fire motstandere.

Eirik
Eirik

At vi tapte åpningskampen mot Fredrikstad 1-4 (Øyvind goalet) var neppe noen bombe, og med fem turneringsdebutanter på laget, Andreas, Eirik, Rune, David og Tana, var det fint å bli kastet til ulvene umiddelbart. Moss i den andre kampen visste vi kom til å bli jevn, men nykommerne Tana og Eirik sørget for 2-1 og tre poeng.

Til den tredje kampen kom nykommer nummer seks, Rolf, til Østfoldhallen og han ble satt rett inn på laget mot Fram Larvik. Etter en fin start og scoring av Tana, begynte Rolf å bli såpass sliten at planen var noen minutter hvile på sidelinja. Dessverre rakk ikke Kamma-treneren å gjøre det byttet i tide, før Rolf deiset i bakken etter en fair luftduell. Smertehylene fra Rolf og synet av en ankel i uhyggelig feil stilling satte en skikkelig støkk i oss alle, ikke minst blant medspillerne.

Etter 45 minutter ble Rolf trillet ut i sykebilen til varm og ektefølt applaus fra samtlige lags spillere.

Rolf
Rolf

Å holde fokus på fotball er nesten umulig, men Kamma viste enorm karakter og vant jaggu kampen 2-1 etter nok en scoring av Tana. Det skulle nesten ikke være mulig etter en slik opplevelse.

- Den neste kampen skal vi vinne for Rolf, slo spilleren fast før den siste kampen mot Fotballstiftelsen. Og gutta gjorde som de sa - vant 3-1 etter scoringer av Eirik (2) og Tana.

Ni poeng og sikker annenplass var langt i overkant av hva noen hadde forventet, og motstanderen i kvartfinalen var ubeseirede Jerv. Dette til tross - lagene fra Grimstad og Hamar var turneringens to store overraskelser. Så da jublet vel begge lagene omtrent like mye etter trekningen under banketten.

Kvartfinalen ble turneringens beste Kamma-kamp. Grønnbuksene var aldri særlig bedre enn Jerv, men plutselig hadde Kamma fått den magiske evnen til å avgjøre jevne kamper. 0-1 ble snudd til 3-1, og ikke uventet var det Tana (2) og Eirik som scoret.

Jubelen etter kampen var ubeskrivelig. Gleden over å vinne kampen var enorm - entusiasmen under kampen like stor. Spillerne kjempet som de heltene da faktisk er, Øystein fra Hamar kommune lot følelsene boble over etter at en av gutta ble taklet hardt og sjåføren vår, Jan Roger, kom til seg selv med begge hendene over hodet da HamKam punkterte kampen med 3-1.

Tana
Tana

Noe nærmere sydlandsk stemning kommer ikke trauste hedmarkinger etter at en plass i semifinalen var i boks.

Turneringens andre møte med Fredrikstad ble dessverre brutalt i semifinalen, mens bronsefinalen mot Stabæk ble noe jevnere, til tross for fortjent tap. Kreftene var brukt opp, men vi avsluttet likevel med noenlunde stil. Akkurat disse to dagene var HamKam det fjerde beste laget i Norge!

Vi håper å oppleve liknende også senere, men tror nesten ikke på det selv.

Sportslig var derfor turen en flott opplevelse, men det spørs om ikke den mest rørende episoden skjedde på Kalnes sjukehus på vei hjem. Uheldige Rolf, med kompliserte brudd, skulle være med laget på bussen opp igjen og innlegges på sjukehuset i Elverum. I rollestol og med splitter ny gips kom ulykkesfuglen trillende og i gangen stod kaptein Kim klar. Ikke ett ord ble vekslet, men det var høytid da kaptein Kim hang medaljen rundt nakken på debutanten Rolf.

Den medaljen hadde alle fortjent, men kanskje Rolf aller mest. Ikke fordi han hadde spilt verken mest, eller best, men fordi han er en av kameratene i HamKam. Og kamerater stiller opp for hverandre. Denne gangen var det Rolf som trengte ekstra omsorg.

For det handler jo tross alt om stolthet og ære når vi spiller i HamKam. Beinbruddet gror, gnagsårene gjør det samme - opplevelsene vi har sammen lever for evig!

Disse 11 heltene skrev klubbhistorie i Østfoldhallen: Kjell, Kim, Aleks, Rolf, Tana, Eirik, Pål, Øyvind, David, Andreas og Rune.

Trener-Kai 

Kjell og Aleks3
Aleks og keeper-Kjell

 

Annonse fra Obos-ligaen: