Kampen mot Vålerenga var på ingen envegskjøring fra start til mål, men det var ingen tvil om at gjestene fra Oslo var laget som skapte klart flest sjanser. Derfor var det perfekt at Kjell hadde en av sine aller beste dager som Kamma-keeper.

To ganger måtte han kapitulerer etter pause, men inntrykket fra seriekampen er likevel veldig solid for vår sisteskanse. Aktiv i feltet, ofte veldig godt plassert da skuddene kom og ikke minst uredd i måten han forvarte målgården sin.

Før pause var Kamma fullt på høyde med et godt spillende Vålerenga, men hjemmelaget hadde en dag hvor det var langt mellom målsjansene. Lagets vanlige spisser og måljegere var av ulike årsaker ikke med i denne kampen, og jobben med å skape sjanser nok og score mål for de andre på laget lykkes vi ikke akkurat i denne kampen, men det kommer til å bli bra etterhvert.

11 Kamma-spillere på vårsesongens siste seriekamp er uansett bra, og selv om Pål sliter med en strekk på framsiden av låret og både Peter og Daffy måtte gi seg med skader etter pause, hadde vi mannskap og krefter nok til å gjennomføre kampen på en grei måte.

Grønnbuksene spilte en god første omgang, en litt svakere andre omgang og tapte fortjent mot Enga, som er i ferd med å få et lag som kan bli skumle for flere enn Kamma framover.

Fantasisk gøy å se at Morten er i ferd med å finne formen igjen, mens den forholdsvis ferske Elias er med på å gjøre laget bedre både på og utenfor banen.

Alle spillerne gjorde så godt vi kan under hele kampen, og mer kan vi ikke kreve av hverandre. Da må vi finne oss i at Vålerenga denne gangen var litt bedre og betydelig farligere enn HamKam.

Disse spilte: Kjell, Kim, Aleks, Elias, Lars, Jørgen, Daffy, Morten, Peter, Pål og David.

Trener-Kai