Veteranen Aleks godtok ikke høstferie sånn uten videre. Han har vært med på starten og fotballferie har aldri blitt forsøkt siden oppstarten 21. april 2017. Minst to ganger i uka har han og lagkameratene møttes til trening på Briskeby. Hver uke. Hele året. Nå ble laget pålagt ferie - og til tross for protester ble ferien både innvilget og godtatt.

Sesongen begynner å nærme seg slutten og akkurat i øyeblikket kan det virke som at Kamma-spillerne gleder seg til nettopp det. Vi trener fortsatt godt, vi trives sammen og vi tar i mot nye spillere med åpne armer. Alt dette er som det alltid har vært. 

Kampene er derimot langt mer slitsomme enn de har vært. Det pirrer ikke like mye som det bør gjøre, vi løper kanskje like mye, men vi løper for sjelden sammen med lagkameratene. Vi jobber hjemover også mot sterke lag som Sandefjord, men det virker som disse løpene tapper oss for mer krefter enn vanlig.

Som trener er det min oppgave å finne ut hvordan vi skal gjøre denne perioden så kort som mulig. Å legge inn en obligatorisk ferie håper vi er nok til å øke spillegleden, humøret og kanskje noen kjenner på hvor viktig dette laget er. Å savne fotballen ei uke er trolig bare positivit.

Det er flere grunner til at laget sportslig ikke er på sitt beste akkurat nå, men det er jo slik gatelaget skal fungere. Spillere skal ha glede av fotballen en periode, før de velger vekk fotball til fordel for andre ting. Noen kommer seg tilbake i jobb, noen forsøker seg på skole, mens andre rett og vil bruke tida annerledes. Og det er slik vi i HamKam ønsker å jobbe med denne gruppen spillere, og da vil lagets sportslige muskler variere en god del. Det lever vi veldig godt med.

Det et lag derimot er avhengig av, med ujevne mellomrom, er å vinne fotballkamper. Det skaper mer energi, større grad av mestring og mulighet til å juble uhemmet. Disse tre tingene er etter vår mening mer virkningsfullt enn noen annen medisin.

Mot Sandefjord var vi et godt stykka unna sportslig, men vi scoret to vakre mål, som vi husker bedre enn de ballene som trillet inn bak keeper-Kjell. Vi hadde flere spillere enn Sandefjord denne mandagen og vi smilte også etter kampen. Noen litt resignert, men vi smilte like fullt.

Nå skal vi nyte noen dager unna hverandre, før vi mobiliserer foran de to siste kampene. Notodden og Asker står igjen på programmet, og vi kan love at Kamma kommer til å jobbe sokkene av oss for å oppleve samhold, mestring og uhemmet seiersglede. Det er ikke sikkert vi lykkes, men vi skal gi det et skikkelig forsøk. Mer kan vi ikke kreve av oss sjøl.

Disse fikk trøbbel mot irriterende sympatiske og gode spillere fra Sandefjord: Kjell, Kim, Aleks, Øyvind, Daffi (2), Pål, Taleb, David, Khadra og Rune.

Stolthet & Ære - Kamma, for faen!

Trener-Kai