Else og Ståle fikk fortjente Bragdmerker
Under HamKams årsmøte nylig, fikk Else Jacobsen og Ståle Solbakken fotballgruppas høyeste utmerkelse: Bragdmerket.
Her er begrunnelsen for at Ståle Solbakken og Else Jacobsen fortjener dette merket:
Ståle Solbakken født 27.02.1968 kom fra Grue og spilte i HamKam i perioden1989-1993, scoret 35 mål på 100 kamper og markerte seg raskt som en ledertype, ble lagkaptein og var en god ambassadør for Briskeby-klubben.
Selv om Ståle var innom klubber som Lillestrøm, Wimbledon, Aalborg og FC København, lot han det aldri være tvil om at Grue og HamKam var klubbene hans.
Da Ståle falt om med hjertestans på treningen i København i 2001, da var det slutt på den aktive spillerkarriere. I stedet skulle han starte på en ny karriere som trener. Med Ståle som trener ble det rene hallelujastemning i Hamar da Ståle «Salvatore» kom inn som trener for HamKam på nivå to i 2003.
Ståle Solbakken trengte kun en sesong på å få HamKam tilbake i eliteserien. Han var en ubetinget suksess, og etter tre sesonger ble han hentet som trener i FC København der han oppnådde stor suksess.
Fortsatt var hjertet hans grønt og hvitt. Ståle var alltid en god samtalepartner for ledelsen på Briskeby, og da Kjetil Rekdal ble ansatt som HamKam-trener, bidro Ståle også med penger til å lønne Rekdal.
Han var også en god konsulent for HamKam da Jakob Michelsen ble ansatt etter Rekdal, og han ble ganske sikkert konsultert i ansettelsen av Thomas Myhre også.
Fra 2020 har Ståle Solbakken vært norsk landslagstrener, og i 2025 kunne han krone verket sitt med å kvalifisere Norge for VM for første gang siden 1998 – og det på en helt suveren måte. Laget hans tapte ikke en eneste kamp, og ingen nasjoner i Europa kunne vise maken til målforskjell.
Og som nevnt, Ståle glemmer aldri klubben sin. Rett som det er dukker han opp på 11-kaffen, senest noen dager etter 4-1-seieren over Italia. Der blir han bare som en av oss andre, og er en super representant for HamKam både der og ellers i livet. Og ber HamKams Venner Ståle komme og fortelle litt om landslaget, er det aldri nei.
Ja, Ståle fortjener så visst å få HamKams bragdmerke.
Else Jacobsen født 30.11.1934. At hun nå er blitt 91 år (fortsatt svært oppegående) og at hennes arbeid ligger flere år tilbake i tid, bør ikke ekskludere hennes innsats for HamKan, snarere ses på som en forglemmelse.
I 1966 flyttet familien Jacobsen fra Steinkjer til Hamar. Med seg i baksetet i bilen hadde ekteparet Bjørn og Else to smågutter som senere skulle bli landskjente og som for alltid kommer til å bli omtalt som to av HamKams beste fotballspillere noensinne: Tom og Pål Jacobsen.
Så skulle en kanskje tro at Else skulle være 100 prosent opptatt av å dyrke eliten i HamKam.
Nei, snarere tvert imot. Else Jacobsen var opptatt av alle i miljøet, og kanskje spesielt de som ikke alltid kom med på laget. Og hun var opptatt av HamKam som klubb.
Således ble fotballmora raskt medlem i huskomitéen i klubbhuset på Briskeby.
- Det var mest vasking i huskomitéen, så det var oss damene som styrte der, ler Else og husker at hun satt i komiteen sammen med Bjørg Stensrud, Alvhilde Nybakken og Vesla Hall.
I 1972 var hun en av ildsjelene som startet HamKams foreldrelag. Else var opptatt av å få med foreldre for å vise dem det flotte miljøet ungene deres var med i. Hun ivret for at de spillerne som ikke gikk for å være de beste også skulle få gode tilbud. Og slik ble det.
Foreldrelaget ble en suksess, og i 1973 arrangerte de den første Briskebyturneringen.
Etter hvert ble Else Jacobsen ansatt som klubbhusvertinne på Arena, og dette ble en kombinasjon av arbeid og dugnad i 11 år.
Var det en spiller eller leder som trengte å legge opp/ned, ut eller inn buksene sine, var ikke Else sen om å ta fra symaskina. Og trengte du en god samtalepartner, så var det bare å ta en tur inn på kjøkkenet til Else. Hun har alltid vært en skarp observatør av både bra og mindre bra sider av hverdagen i HamKam-miljøet, og de som trengte det ble enten snakket til og korrigert eller så ble det gitt gode innspill til klubbens indre liv.
- Jeg skulle tjene inn lønna mi samtidig som driften skulle gi et pluss, forteller Else. -Det var vasking av garderober og kontorer, selskap, lokalutleie og innkjøp til kiosker og kafeteria til kamper, summerer hun.
Else Jacobsen startet klokka 07.00 om morgenen, begynte å vaske lokaler og gjorde det klart for 11-kaffen før hun dro hjem ved 13-tiden for så å holde åpent klubbhus mellom 16 og 21.
Tidligere formann, legendariske John Hansen, understreket da også den viktige jobben Else Jacobsen gjorde som klubbhusvertinne da han ble intervjuet i forbindelse med 100-årsjubileet.
