Kamma ikke til å kjenne igjen - heldigvis
(Kongsvinger - HamKam 5-3): I så lang tid har HamKam vært bedre på trening enn i kamp at det for lengst har blitt en sannhet. Etter kampen mot KIL er denne såkalte sannheten smadret, forhåpentligvis en gang for alle. For plutselig var Kamma klart best med kamp-antrekket på. Gatelaget
10 Kamma-spillere frydet seg over seriekamp mot Kongsvinger på fremmed gress, og laget fra Innlandets hovedstad spilte slik vi alle lenge har drømt om å se dem sprudle.
I tidligere kamper har selv de mest teknisk beste spillerne ofte liknet mer på Jørgen Jernlegg, skuldrene har vært rekordhøye, frykten for å misse har vært mye større enn ønsket om å lykkes og de enkle tingene i fotball har blitt uløselige floker.
Mot Kongsvinger snudde alt dette. Spillerne viste fram silkeføtter som kjærtegnet ballen, selvtilliten ga en herlig ro for samtlige, alle meldte seg frivillige til å både få ballen og kaste seg inn i taklingene og sammen løste laget alle utfordringer som dukket opp.
NYDELIG TAP
Joda, Kongsvinger vant denne flotte kampen, men følelsen i bortegarderoben etter kampen var magisk. Aldri har et tap smakt bedre.
Eliaz aller bakerst var konsentrert og fin hele kampen. Kim og Andreas spilte absolutt hele kampen og begge leverte sin beste kamp på veldig lenge. Strålende av de rutinerte forsvarsspillerne.
MORSOM TRIO
På midten mønstret vi tre nykommere, Even, Delawar og Emmanuel, som alle ga laget ro og selvtillit med ball, i tillegg til løpskraft. Ekstra fint å se at de også tar mer plass på både trening, i garderoben og i kamp.
Younes, Peter og Pål er ikke på noen måte nye, men fikk likevel en ny vår denne tirsdagen på Gjemselund. Gøy å se gamle Stensrud blomstre i kamp og hvordan Younes fortsetter å utvikle seg. Hver dag. Peter til tilbake i laget vårt igjen og løper mye, riktig og fort fortsatt.
Og helt foran bet en ryggplaget Rebecka sammen tennene og gjorde alt hun klarte med ganske store smerter. Likevel leverte hun klart årsbeste på både mottak og pasninger.
ROLIG MANAGER
Og som om ikke alt dette var nok var den selvutnevnte manageren og hans hjelpere på sidelinjen både oppmuntrende og støttende gjennom hele kampen. Det er også temmelig sjelden vare.
For på Gjemselund fortjente laget masse ros. Periodevis veldig fin fotball, gode og store muligheter til å score, en gjeng som aldri klaget og jobbet så lenge kreftene holdt. Og når de trodde det var tomt for krefter, fant de jaggu nye lengst innerst i den mørkeste kroken i kjelleren. Kanskje dette i framtida blir kjennetegnene på Kamma? Det er lov å håpe i alle fall.
Disse 10 spilte en strålende bortekamp: Eliaz, Kim, Andreas, Delawar (1), Even, Pål, Younes, Emmanuel (2), Peter og Rebecka.
Trener-Kai
