Kristiansen til alle tider i HamKam

Etter at Olaf Kristiansen var med på historiens aller første HamKam-lag i 1918, har hver eneste Kristiansen-generasjon gjort seg bemerket i Briskeby-klubben i ettertid. Den aller siste Kristiansen i HamKam-familien heter Ebba, ble født 24. april i år og er femte generasjon med medlemskap i HamKam.

Av Mattis Røhne

Ja, vi kan jo like gjerne starte med den femte generasjonen først. Ebba Bergkvist Kristiansen hadde knapt rukket å komme ut av sin mors mage før hun var registrert som HamKam-medlem. Jentungen var nøyaktig ti timer (TIMER) gammel da hun ble innmeldt i favorittklubben sin.

Men det er mange før henne, og lett oppsummert, så ser Kristiansen-klanen slik ut: Ebba er datter av Mats T. Kristiansen som spilte i HamKam til og med juniorlaget. Det samme gjorde lillebror Håkon T. Kristiansen som i dag er toppspillerutvikler og trenerassistent på HamKams A-lag. De er sønnene til Kai Kristiansen som er flasket opp på Briskeby, spilte en rekke A-kamper og er den personen som lever og ånder for Gatelaget sammen med mange andre gjøremål på Briskeby. Ja, tar vi med at Kai har ei søster, Lise, som tidligere har spilt håndball for HamKam går stafettpinnen videre til Terje som kan se tilbake på en tid som spiller og leder før vi lander på hans far igjen, Olaf, som spilte på det aller første HamKam-laget.

Olaf Kristiansen (født 1904)
Av de fem generasjonene Kristiansen er det bare Ebbas tippoldefar, Olaf som ikke lever i dag. Men onkel Håkon, bestefar Kai og oldefar Terje er fortsatt aktive HamKam’ere. Det pussige er at de fire første generasjonene ufrivillig fikk avbrutt sine spillerkarrierer. Tre av dem ga seg tidlig på grunn av skader.

Freidig, som HamKam het da klubben ble startet i 1918.På dette bildet ser vi Foran fra venstre: Henrik Mikkelsen, Karl Johansen, Leif Edvartsen. I midten fra venstre: Henrik Gustavsen, Erling Evensen, Alf Mostue. Bak fra venstre: Olaf Kristiansen, Paul Antonsen, Roar Gustavsen, SigurdJohansen, Oddvar Antonsen (Jim Malman), Einar Tronstad.
Freidig, som HamKam het da klubben ble startet i 1918.På dette bildet ser vi Foran fra venstre: Henrik Mikkelsen, Karl Johansen, Leif Edvartsen. I midten fra venstre: Henrik Gustavsen, Erling Evensen, Alf Mostue. Bak fra venstre: Olaf Kristiansen, Paul Antonsen, Roar Gustavsen, SigurdJohansen, Oddvar Antonsen (Jim Malman), Einar Tronstad.

Terje Kristiansen forteller at det var krigen som stoppet farens, (Olaf, født i 1904) fotballkarriere, og etter krigen ble det ikke mer fotball for Olaf. Men han var med da en guttegjeng i 1918 startet det som senere skulle bli HamKam. De kalte seg først Freidig, men da klubbnavnet var opptatt ved opptak til Norges Fotballforbund i 1927, ble klubbens navn Briskebyen Fotball-Lag – og i 1946 Hamarkamaratene da BFL slo seg sammen med Hamar Arbeideridrettslag.

Terje Kristiansen opplevde aldri å se sin far i aksjon med knottsko for Freidig, men han er blitt fortalt at han var en god spiller som trivdes best som ytre venstreløper.

 

Terje Kristiansen (80)
Terje Kristiansen var et stort fotballtalent som kunne ha drevet det langt, men ble stanset av hjerteproblemer. TK’n var Bondesvea-gutt og spilte for Storhamar fram til junioralderen. Da Storhamar ikke greide å stille juniorlag, ble han, Per Arne Johansen, Roar Johansen og Clas Jensen med Kristian «Kakken» Finborud til Briskeby. Sammen med blant andre Finn Thorsen kunne de juble som juniorkretsmestere i 1958, og dette juniorlaget regnes for å være starten på HamKams storhetstid.

HamKams juniorlag, trent av Kakken Finborud ble kretsmester i 1958: Foran fra venstre: Per Arne Johansen, John Pettersen, Widar Andersen, Finn Larsen, Roar Johansen. Bak fra venstre: Per Bratlie, Finn Thorsen, Clas Jensen, Terje Kristiansen, Odd Grimsrud, Odd Eriksen.
HamKams juniorlag, trent av Kakken Finborud ble kretsmester i 1958: Foran fra venstre: Per Arne Johansen, John Pettersen, Widar Andersen, Finn Larsen, Roar Johansen. Bak fra venstre: Per Bratlie, Finn Thorsen, Clas Jensen, Terje Kristiansen, Odd Grimsrud, Odd Eriksen.

Stortalentene Terje Kristiansen, Finn Thorsen og Odd Grimsrud spilte også på A-laget som juniorer, og som indre høyre utgjorde Terje og Odd Grimsrud på høyrevingen et helt spesielt radarpar.

Men for Terje skulle det snart være slutt med A-lagsfotball.

- Alle måtte ha legekort for å spille A-lagsfotball, og da jeg var hos legen i 1959 ble det registrert en bilyd på hjertet mitt. Dermed fikk jeg ikke lov til å spille seriekamper, men av en aller annen merkelig grunn var det greit å spille treningskamper med A-laget, og jeg kunne spille B- og C-lagsfotball, forteller Terje og rister på hodet.

Om han ikke fikk være med på den store oppturen mot eliteserien som spiller, tok han i stedet på seg lederoppgaver i klubben sin. Først mange år som oppmann for A-laget – fra 1965 til 1974, og deretter satt han fire år som formann i fotballgruppa.

Ja, han fulgte også opp sin håndballspillende datter og tok på seg ledervervet i håndballgruppa før han i en årrekke satt som leder i HamKams venner. For sitt mangeårige arbeid i HamKam er da Terje også en av klubbens æresmedlemmer.

I dag er Kristiansen senior et fast innslag på 11-kaffen på Briskeby, hvor pensjonister og andre med stort HamKam-hjerte møtes til kaffe og fotballprat hver mandag og fredag. Og fortsatt trår han til i dugnaden og gleder seg spesielt over å støtte HamKams gatelag der sønnen Kai styrer butikken.

Kai Kristiansen (53)
I dag er Kai Kristiansen mest kjent for å være mannen bak HamKams gatelag. Det var da også han som startet dette prosjektet i Hamar for fire år siden.

- 21. april i 2017 hadde vi vår aller første trening, forteller Kai og kan se tilbake på en enn 400 kamper og treninger med gjengen sin. – Siden har mer enn hundre gutter og jenter vært innom gatelaget, og jeg har aldri trent et lag som betyr så mye for mange, sier han.

JUBEL: Jobben som Gatelagstrener gir mange grunner til å juble for Kai Kristiansen
JUBEL: Jobben som Gatelagstrener gir mange grunner til å juble for Kai Kristiansen

Etter oppstarten for fire år siden har mange av gatelagsspillerne sett lyset også utenfor fotballbana.

- Vi anslår at cirka 20 prosent av de som er inne på laget kommer ut i jobb eller begynner på skole, og bare for HamKams vedkommende snakker vi da om 20-30 personer. Nå er det 25 gatelag i alle fylker, og de leverer 4.000 rusfrie timer hver uke, forteller Kai, som hver mandag tar turen inn til Oslo og henter gratis mat som spillerne også kan ta med seg hjem. For kostholdet er viktig.

53-åringens jobb med gatelaget i HamKam er blitt registrert og rost også utenfor bygrensa, og nå er Kai også inne som styremedlem i Norsk Fotballstiftelse som er interesseorganisasjonen for gatelagene.

- Mitt bidrag er å være spillernes stemme i stiftelsen. Jeg hører hva de snakker om og har mange timer sammen med dem hver eneste uke – også utenfor fotballbanen, sier Kristiansen som gleder seg over at Tom Jacobsen nå er blitt med på trenersiden til gatelaget.

Og hvis leserne ikke husker Kai fra hans aktive dager som fotballspiller, så kunne han ha nådd enda lenger enn han gjorde – om han hadde giddet. Den 30 år yngre utgaven av 53-åringen elsket å spille fotballkamper, men var absolutt ikke noe glad i å trene.

Allerede som guttespiller var det klart at HamKam hadde et sjeldent midtstoppertalent, og på landslaget gikk han gradene med tre internasjonale guttekamper, seks som junior og en som U21-landslagsspiller.

Som 19-åring ble han skadet da U21-landslaget møtte OL-landslaget i en treningskamp.

- Leddbåndet i ankelen røk, og i 1986 ble jeg operert. Komplikasjoner etter operasjonen medførte at jeg var nær ved å dø, men det gikk jo bra til slutt, og jeg var tilbake på banen etter en tid, forteller Kai.

Han var fortsatt en solid forsvarskjempe i HamKam, men som nevnt tidligere: Harde treninger var ikke hans greie. Rett før han ble 26 år gammel var rollene mange. For mange: Fotballspiller på topplan, barnefar, lærerstudent og frilanser i HA. Det ble nok, og Kais aktive fotballkarriere var over. I stedet begynte han som trener, og kan i dag se tilbake på trenerjobber i HamKam yngres i flere omganger, Vang FL (tre ganger), Moelven, FF Lillehammer, Nybergsund, Brumunddal.

Nå er det gatelaget som gjelder sammen med andre administrative oppgaver i HamKam. 

Håkon T. Kristiansen (26)
Håkon er foreløpig kanskje mest ukjent av dagens Kristiansen-karer i HamKam, men som sine aner er det fotball og HamKam som gjelder. Og da vi snakket sammen en tirsdag, satt HamKams toppspillerutvikler opptatt med å iaktta treningene til både G13- og G16-laget før han igjen skulle se om den siste seriekampen til Grorud.

TOPPSPILLERUTVIKLER: Håkon T. Kristiansen har hovedansvaret for Kammas lovende unggutter.
TOPPSPILLERUTVIKLER: Håkon T. Kristiansen har hovedansvaret for Kammas lovende unggutter.

Om det ligger i Kristiansen-genene er uvisst, men også Håkon måtte gi seg med aktiv fotball på grunn av skader.

- Jeg slet med vonde knær fra jeg var 15 år gammel. Prøvde alt for å få orden på det, men måtte si farvel til den aktive karrieren 18 år gammel. Fatter’n trente A-laget til Storhamar, og som siste års junior ville han ha meg med som assistent på 3. divisjonslaget så jeg fortsatt kunne være med i fotballmiljøet. Og i fotball er jo trenerjobben det beste når en ikke kan spille selv, smiler Håkon, som begynte på Norges Idrettshøgskole for å få seg en idrettsutdannelse.

Da ble det skole om dagen og jobb på sporten i TV2 om kvelden og i helgene. Men samtidig som han tok en bachelor i trening, coaching og idrettspsykologi med fordypning i fotball ønsket han å drive med det han utdannet seg til også i praksis. Derfor sa han takk for seg i TV2-sporten og ble i stedet trenerassistent på Oppsal hvor broren Mats spilte. Den sesongen rykket Oppsal opp i 2. divisjon, men Håkon flyttet tilbake til Hamar.

Her ble det jobb i Norsk Tipping, og da Lars Brotangen flyttet til Oslo, tok Håkon over jobben som spillerutvikler for HamKams G19-lag – en 50 prosent stilling som han la opp på tippejobben. Men fra 1. februar i fjor ble det fotball på heltid for Håkon da han ble ansatt som toppspillerutvikler i HamKam – noe som også inkluderer tre dager med trening på Wang.

Om han trives med det? 

- Som for resten av familien har HamKam vært den store interessen og lidenskapen, og jeg vil veldig gjerne bidra til at HamKam kan gjøre det bra, fastslår han.

I tillegg til å ha et ekstra øye til unge talenter er han daglig i Kjetil Rekdals trenerteam på A-laget, og som 26-åring er han yngre enn mange av spillerne.

- I alle lag jeg har trent kunne jeg ha vært blant de yngste spillerne, men jeg føler absolutt at jeg er akseptert.

- Hvordan er det å være en del av A-lagsteamet?

- Det er det morsomste jeg har vært med på. Jeg er svært heldig og takknemlig for at de tør å bruke meg i en slik rolle, og jeg har fått ansvar og tillit til å utvikle meg som trener. Kjetil Rekdal er veldig dyktig til å gi de rundt seg eierskap til det vi driver med. Han vet jo bedre enn oss andre hva som gjelder, og det er hodet hans som ligger på blokka om det skulle gå galt. Både Geir Frigård og jeg utvikler oss sammen med klubben, og det er jeg evig takknemlig for å få være med på sier HamKams 26 år gamle toppspillerutvikler.

Så får vi bare vente og se da, om det skulle komme en sjette generasjon Kristiansen i HamKam etter hvert.

PS! For å gjøre fotballbildet komplett i familien Kristiansen, må vi legge til at Simen Kristiansen Juklerød (26), sønnen til Lise Kristiansen Juklerød, barnebarnet til Terje, nevøen til Kai og søskenbarnet til Håkon og Mats – til daglig er proff i belgiske Royal Antwerpen og har nylig skrevet kontrakt med Genk. 

Annonse fra Obos-ligaen: